En annen måte å jobbe på!

Har du noen gang bestemt deg for at

Denne uka ja DA skal jeg bli ferdig med …
eller satt av en uke eller to i kalenderen for å begynne eller fullføre et prosjekt?

Og så, etter en snau uke med intens jobbing, er batteriet tomt.

Enten fordi hodet har gått inn i popcornmodus, eller fordi kreativiteten og inspirasjonen ble borte på veien.

Sånn hadde jeg det for 3 uker siden.

Jeg skulle bo hos min sønn en uke for å passe hunden og tenkte: wow, da skal jeg få skrevet alle mailene til min nye gratisressurs: De 7 ubevisste sabotørene i business.

Men før lunsj på onsdag var jeg så sliten og hadde så vondt i hodet at jeg ødela resten av uka og helgen med å være både frustrert og irritert.

Jeg hadde rett og slett glemt min egen oppskrift på hvordan jeg tar vare på meg selv når jeg velger å intensivere jobbing.

Må le også, for et viktig tema i De 7 ubevisste sabotørene i business (som er worcation-prosjektet jeg jobber med i Portugal) er hvor viktig det er å gjennomskue at den eksisterende måten vi har lært å skape vekst, resultater og progresjon på, å pushe, kjempe og prestere.
Det er en måte å jobbe på som ikke bare er tappende, men over tid helsefarlig.

Det rare var at selv om jeg både spiste bra og beveget meg mye, som er to nøkkelelementer for meg når jeg intensiverer en jobbeuke, var det noe som ikke stemte.

Først tirsdagen etter klarte jeg å røske meg ut av «busy bee»-bobla mi og se hva jeg holdt på med.

Jeg laget ikke en god plan for uka eller dagen.
Hva jeg mener med en god plan, skriver jeg mer om lenger ned under worcation. Men det er nok ikke slik du tror.

Så jeg gjorde akkurat det jeg anbefaler alle andre å slutte med: pushe, kjempe og prestere.
Jeg jobbet på og presset inn måltider og turer som om det var livet om å gjøre, og siden jeg fikk gjort så lite på dagen (man kan jo lure på hvorfor), var jeg så sliten på kvelden at jeg ikke sov ordentlig om natta.

Når jeg nå, for 5. år på rad, er på worcation i Portugal, hadde jeg friskt i minne at jeg måtte bruke min egen oppskrift. Så før jeg dro, laget jeg en to ukers matplan med handlelister for uke 1 og 2. En av de første tingene jeg gjør, er å handle alt jeg trenger for 1 uke.

Jeg la også opp en dagsplan hvor jeg spiser frokost og jobber frem til kl. 12. Deretter trener jeg eller sørger for rikelig bevegelse. Er det dårlig vær, spiser jeg hjemme. Er det fint vær, setter jeg meg ofte på en restaurant eller utekafé og spiser lunsj.

Etter 1–2 timer med kroppslig påfyll er det enkelt å få noen fine overskuddstimer med jobbing.

Jeg bestemmer meg for hvor mange timer jeg skal jobbe per dag, og legger fra meg jobben da, enten jeg har igjen 4 setninger eller 4 landingssider.

Da får jeg en fin og rolig kveld og en god natts søvn, hvor jeg våkner opplagt til en ny dag.

Egentlig har jeg lagt worcation til Portugal for å få påfyll av sol og varme, men selv det kan man ikke planlegge. Nå er det 5. dagen jeg våkner til dette synet.

Dette er vel 5. året jeg har worcation i Portugal, og jeg pleier å bruke denne annerledes måten å jobbe på, så jeg vet av erfaring hvor godt det fungerer.

Men for 3 uker siden ble jeg minnet på hva som skjer om jeg ikke fulgte min egen måte å jobbe på.

Den store forskjellen på nå og for 3 uker siden er at jeg glemte at jobb ikke er et maratonløp, og at det er viktig ikke å tro at du får gjort mer om du pusher på og jobber til du stuper.
Det kan virke effektivt når du er der, men utover mer enn et par–tre dager begynner det å koste.

Før jeg avslutter, har jeg et spørsmål til deg.
Synes du det er rart at det ikke står noe om to do-lister og hvor mye jeg bestemmer meg for å gjøre når jeg først er på worcation?

Det er et helt bevisst valg. Jeg har en klar forståelse av prosjektet og hva jeg ønsker å gjøre, men har også lang erfaring med at det sjelden blir som forventet, så da gjør jeg det jeg kan, når jeg kan, innenfor de tidsrammene jeg velger å jobbe, og koser meg med det.

Så skal du få en av de kuleste greiene: Vet du når jeg får gjort mest?

I trenings- eller bevegelsespausene mine, hvor jeg, uten mål om å måtte gjøre noe, hvor det ofte gjennom indre refleksjon forbedrer eller justerer noe jeg har gjort. Eller det kommer nye ideer og impulser.

I den nye e-boken min, De 7 sabotørene i business, snakker jeg mye om kroppens skjulte fryktrespons. Og for å være helt ærlig med deg er det den eneste måten vi har lært å skape vekst, resultater og progresjon på: å pushe, kjempe og prestere. Denne måten å jobbe på er ikke bare lite effektiv, men helsefarlig. For selv om det ikke er bevisst for oss, tror kroppen at vi spiller russisk rulett med livet som innsats når vi jobber slik.

Denne teksten, for eksempel, kom flytende på en fjør da jeg stod på ellipsemaskinen på trening i går.
Så det eneste jeg trengte, var å skrive den ned da jeg kom hjem.

Har du også erfaring med at når du, på en eller annen måte, har eller tar deg fri, så kommer de beste ideene?

Enten du har valgt en sakte og rolig uke eller det motsatte, ønsker jeg deg en skapende, vakker dag og uke.

Vennlig hilsen
meg – Mette-Marit, som i skrivende stund sitter i øs pøs regn og storm i «varmere» strøk.

PS. Vil du vite mer om De 7 ubevisste sabotørene i business, som viser deg hvorfor du, på tross av faglig tyngde og ekspertise, ikke får til det du egentlig vil?
Send meg en melding på sosiale medier, så sender jeg den til deg med en gang den er klar.